Villeple (Malus sylvestris) i Norge
Forside ◊ Villeple i Norge ◊ Feltarbeid ◊ Utbredelse ◊ Hvordan kjenne et villeple? ◊ Spredning ◊ Er villeple virkelig vill? ◊ Historikk og bruk
Utvalgte trær ◊ DNA ◊ Frøeple (Malus sp.) ◊ Hageeple (Malus domestica) ◊ Grunnstammer ◊ Stedsnavn ◊ Litteratur
Forside ◊ Villeple i Norge ◊ Feltarbeid ◊ Utbredelse ◊ Hvordan kjenne et villeple? ◊ Spredning ◊ Er villeple virkelig vill? ◊ Historikk og bruk
Utvalgte trær ◊ DNA ◊ Frøeple (Malus sp.) ◊ Hageeple (Malus domestica) ◊ Grunnstammer ◊ Stedsnavn ◊ Litteratur
Prosjektbeskrivelse
Villeple har en spredt forekomst langs norskekysten. Arten lar seg i liten grad bevare effektivt ved tradisjonelt områdevern. Villeplet er sterkt lysavhengig, trenger åpen plass for å trives, og vokser først og fremst i åpent kulturlandskap. Gjengroing av kulturlandskapet er den største trussel for villeple i Norge. I skog blir trærne fort skygget ut av andre mer hurtigvoksende trær og dør sakte ut. En annen trussel kan være genetisk forurensing eller innblanding av hageeple. I norsk natur i dag forekommer alle mulige typer av epler, med glidende overganger fra ekte villeple mot rene hageepler. I Danmark er det påvist lite kryssing mellom villeple og hageeple, selv om begge har vokst her siden middelalderen. Er det slik i Norge også? Villepler som ble funnet i Osebergskipet var ikke større enn 20 mm, mens dagens antatte villepler stort sett er større enn dette. Med bakgrunn i dette ønsker vi å finne ut status til villeple i Norge. I samarbeid med Mari Mette Tollefsrud, Norsk Genressurssenter, blir villeple kartlagt og dokumentert, med karakterisering av genetisk variasjon (DNA) kombinert med morfologiske undersøkelser ved tradisjonell herbarieinnsamling (herbarium KMN). Prosjektet er delvis finansiert av Genressursutvalget for skogtrær.
Kontakt
Har du spørsmål eller opplysninger om villeple eller forvillet eple kan du sende e-post til:
førstekonservator Per Arvid Åsen
eller ringe til:
Agder naturmuseum og botaniske hage
38 05 86 20
eller sende et brev til:
Agder naturmuseum og botaniske hage
Postboks 1887 Gimlemoen
4686 Kristiansand
Villeple har en spredt forekomst langs norskekysten. Arten lar seg i liten grad bevare effektivt ved tradisjonelt områdevern. Villeplet er sterkt lysavhengig, trenger åpen plass for å trives, og vokser først og fremst i åpent kulturlandskap. Gjengroing av kulturlandskapet er den største trussel for villeple i Norge. I skog blir trærne fort skygget ut av andre mer hurtigvoksende trær og dør sakte ut. En annen trussel kan være genetisk forurensing eller innblanding av hageeple. I norsk natur i dag forekommer alle mulige typer av epler, med glidende overganger fra ekte villeple mot rene hageepler. I Danmark er det påvist lite kryssing mellom villeple og hageeple, selv om begge har vokst her siden middelalderen. Er det slik i Norge også? Villepler som ble funnet i Osebergskipet var ikke større enn 20 mm, mens dagens antatte villepler stort sett er større enn dette. Med bakgrunn i dette ønsker vi å finne ut status til villeple i Norge. I samarbeid med Mari Mette Tollefsrud, Norsk Genressurssenter, blir villeple kartlagt og dokumentert, med karakterisering av genetisk variasjon (DNA) kombinert med morfologiske undersøkelser ved tradisjonell herbarieinnsamling (herbarium KMN). Prosjektet er delvis finansiert av Genressursutvalget for skogtrær.
Kontakt
Har du spørsmål eller opplysninger om villeple eller forvillet eple kan du sende e-post til:
førstekonservator Per Arvid Åsen
eller ringe til:
Agder naturmuseum og botaniske hage
38 05 86 20
eller sende et brev til:
Agder naturmuseum og botaniske hage
Postboks 1887 Gimlemoen
4686 Kristiansand
Spørsmål om DNA og villeple kan rettes til:
forsker Mari Mette Tollefsrud,
tlf. 64 94 91 94,
Norsk Genressurssenter,
Seksjon skoggenetikk,
Høgskoleveien 8, Ås
(postboks 115, Ås)
