Villeple (Malus sylvestris) i Norge
Forside ◊ Villeple i Norge ◊ Feltarbeid ◊ Utbredelse ◊ Hvordan kjenne et villeple? ◊ Spredning ◊ Er villeple virkelig vill? ◊ Historikk og bruk
Utvalgte trær ◊ DNA ◊ Frøeple (Malus sp.) ◊ Hageeple (Malus domestica) ◊ Grunnstammer ◊ Stedsnavn ◊ Litteratur

I tidsrommet 31. august til 03. oktober 2008 ble det registrert eple (Malus sp.) på 97 lokaliteter fra og med Telemark til og med Rogaland (pluss en lokalitet i Hordaland).  Registrering og innsamling ble utført langs vei, og det ble kjørt 4900 km, reiserute var løselig lagt opp etter kjente herbarie- og krysslistebelegg i Kristiansand (KMN) og Oslo (O).

Feltarbeid

2008: Registrering av villeple fra Telemark til Rogaland
Denne registreringen kom i stand etter initiativ av Tor Myking, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap. Sent i året 2007 ble  Agder naturmuseum og botaniske hage ved Per Arvid Åsen anmodet om å samle inn frø av villepler i Norge. Som sagt så gjort. En søknad om økonomisk støtte fra Genressurssutvalg for skogstrær ble imøtekommet, og i tidsrommet 31. august til 03. oktober 2008 ble det registrert eple (Malus sp.) på 97 lokaliteter fra og med Telemark til og med Rogaland (pluss en lokalitet i Hordaland).  Registrering og innsamling ble utført langs vei, og det ble kjørt 4900 km, reiserute var løselig lagt opp etter kjente herbarie- og krysslistebelegg i Kristiansand (KMN) og Oslo (O). I tillegg kom det inn 46 lokaliteter etter medieoppslag via Norsk genressurssenters nettsider, og egen oppfordring om innsamling av epler til kolleger.

De fleste av våre egne innsamlinger er dokumentert med foto in situ og ex situ, i tillegg til herbariebelegg av langskudd og kortskudd. Eplekjerner er plukket ut av et overkommelig antall epler fra hver lokalitet, vasket i vann og tørket i værelsestemperatur en ukes tid, før de ble sendt til Norsk Genressurssenter.

Etter hvert fikk vi erfaring med hvilke ytre morfologiske karakterer vi skulle gå etter i jakten på det perfekte villeple: ikke hår på undersiden av bladene, tynne årsskudd, greintorner, uryddig vekst, grønne/gule epler mindre enn 3,5 cm, mer eller mindre uspiselige, sure og beske med en sammensnerpende følelse i munnen. Alle mulige overganger mot dyrket eple ble observert, og enkelte av disse ble også samlet inn.

Ubehandlete rådata er publisert i en egen rapport i serien “Natur i Sør” (2008-1).

Villeple eller hageeple
Grønn: Villeple - Malus sylvestris
Gul: Frøeple - Malus sylvestris x domestica
Oransje: Forvillet hageeple - Malus domestica

For å skille villeple fra hageeple er behåring på undersiden av bladene en viktig karakter. Mens hageeple har hår på undersiden av bladene, mangler villeple hår. Alle mulige overganger finnes derimot. Så langt har et ”reint” villeple tre blitt identifisert på bakgrunn av manglende hår på undersida av bladene, tynne årsskudd, greintorner, uryddig vekst og epler som er mindre enn 3,5 cm og mer eller mindre uspiselige, sure og beske. I undersøkelser fra Belgia og Danmarks har man vist at en kombinasjon av morfologi og karakterisering av DNA er avgjørende for med sikkerhet å skille mellom villeple og hageeple. Kartet viser forekomstene av villeple som det så langt har blitt samlet inn epler med frø fra. Overgangene fra villeple til hageeple på bakgrunn av morfologi er illustrert med farger fra grønn til rød.



2009: Feltregistreringer av villeple på Vestlandet, Trøndelag og Nordland
Første del av feltarbeidet foregikk lokalt på Agder i siste halvdel av mai i blomstringstiden. Hovedfeltarbeidet i 2009 var på Vestlandet og ble utført de to siste ukene av september. Kjente og ukjente mulige villeplelokaliteter ble oppsøkt fra Dønna i Nordland hvor villeple sist var funnet i 1910, til Etne og Ølen kommuner i sør. Det nærmeste vi kom villeple på Dønna, var et forvillet epletre, et såkalt frøeple. Enda større var skuffelsen da vi ikke fant villeple i Skeilia naturreservat i Alstahaug kommune. En lokalitet hvor flere feltarbeidere har angitt villeple. 2-3 timers ettersøk i pøsregn gav intet resultat! Men så skulle det gå bedre! Nordligste bekreftede villeple i Norge er en fredet olding av et epletre på Inderøya i Nord-Trøndelag. Kanskje den første spiren til apalen vokste opp for 350 år siden! Ettersom feltarbeidet fortsatte nedover Vestlandet, økte antall lokaliteter betraktelig. Foreløpig er villeplekommunen fremfor noen Kvinnherad. Kan Baroniet i Rosendal ha hatt noe med dette å gjøre? Det finnes i alle fall flere gamle antatt villepletrær på baroniets grunn.

Til sammen er det registrert godt over 100 lokaliteter med mer eller mindre godtatte villepletrær på strekningen Dønna - Kristiansand i 2009, omtrent alle er registrert med foto av lokalitet og epler, med herbariemateriale og materiale for DNA-analyser. I tillegg kom det inn epler fra ca. 35 lokaliteter funnet av andre. Fra og med 2009 ble 10 epler fra hver lokalitet veid



















2010: Registrering av villepler på Agder og Østlandet
Innsamling og dokumentasjon av villeple i 2010 foregikk i 3 perioder. Under blomstringen i siste halvdel av mai ble nye lokaliteter på Agder registrert, blant annet Mærdø utenfor Arendal hvor det finnes en temmelig stor bestand av villeple. Årets hovedfeltarbeid foregikk i andre periode, fra 6. til 15. september. Da ble Østlandet registrert, fra og med Vestfold, Oslo med omkringliggende kommuner (hvor Tore Berg, Naturhistorisk Museum, UiO, var til stor hjelp) og Østfold. I siste periode ble blant annet flere øyer i Kristiansandsfjorden undersøkt. I første og andre periode var Per Harald Salvesen fra Arboret og Botanisk Hage, Milde, UiB, medarbeider i felt. Foreløpige resultater viser at det tilsammen ble innsamlet og dokumentert 83 antatte villepler. Av de fleste funn er det tatt herbariebelegg og foto, samt vekt og mål av epler hvis de fantes, og på Østlandsturen er det i tillegg samlet inn blader til DNA-prøver.




Rydding av bilen etter 10 dager med feltarbeide på Østlandet. Det blir mye etterarbeid med store plantepresser.

2012: Registrering av villepler i Forsand kommune i Rogaland
I 2012 ble Forsand kommune i Rogaland valgt ut for en mer detaljert kartlegging av villeple på et begrenset areal i Norge. Vi hadde et utmerket samarbeid med landbrukssjefen i kommunen, Børje Svensson, som hadde plukket ut lokalitetene. I alt ble det samlet inn 92 kollekter med eple. Foto av alle epletrærne fra Forsand ligger her:
http://www.flickr.com/photos/candidum/sets/72157632411152328/

Vi vil også fremheve et stort villepletre fra Rettedal i Forsand, som ikke er med i den fylkesvise oversikten, foto ligger her:
http://www.flickr.com/photos/candidum/8337261596/in/set‐72157632411152328/ (3 bilder).

I tillegg til de “offisielle” registreringene har det kommet et relativt stort antall funn av villeple til Herbarium KMN, slik at det nå er 854 belegg av eple (Malus) i herbarium KMN. Og det kommer stadig inn nye opplysninger om enkelttrær og mer bestander. Kartene viser utbredelsen til villeple og hybrider basert på de morfologiske undersøkelsene. NB! Herbariebelegg fra de andre norske herbariene er IKKE med i disse oversiktene.