HOVEDSIDE  

TUSENÅRSHAGEN  

HISTORISK OVERSIKT  

GAMLE HAGER PÅ AGDER  

ARTSDATABASE  

 

 
offisiell sammarbeids- 
partner Norge 2005  


  Agder Naturmuseum og Botaniske hage's tusenårsprosjekt:

 T u s e n å r s h a g e n
  gamle hageplanter på Agder gjennom tusen år


   
 Artsdatabase

VAID
Isatis tinctoria

Korsblomstfamilien - Brassicaceae

Vaid er en gammel kulturplante som har vært dyrket som fargeplante (vaidblått) siden oldtiden. Planten var kjent i det gamle Hellas og Rom, og britene som kjempet mot Cæsars legioner i år 54 f.Kr., hadde kroppen innsmurt med vaidblått for å skremme angriperne.

Særlig i bladene finnes den sukkerholdige forbindelse isatan, som ved videre behandling forvandles til indigoblått. Bladene ble plukket før blomstring, og knust under tilsetning av vann mellom kvernsteiner i egne vaidmøller. Den grøten man da fikk, ble samlet i hauger og gjæret i 14 dager. Til slutt ble massen formet til kuler og omsatt i tørket tilstand. Fargen kom først til syne etter at behandlet tøy var blitt luftet. Blåfargen i det svenske flagget er vaidblått.

I Norge har vaid vært kjent siden Vikingtiden. Det ble funnet vaidfrø i en treeske i Osebergdronningens grav fra år 834, og vi må tro at vaid ble dyrket i hagene til de største gårdene. Ingenting synes være kjent om videre vaiddyrkning i Norge etter dette før på 1700-tallet. I 1812 ble folk oppmuntret til dyrkning av vaid, og sannsynligvis stammer større bestander i Nord-Norge fra denne tiden. På Voss er vaid funnet i hagene i ny tid, og hvem vet, kanskje har plantene vært her siden vikingtiden?

I Europa hadde dyrkningen av vaid sin storhetstid i Middelalderen, men gikk sterkt tilbake etter at sjøveien til India var funnet i 1560. Da fikk Europa tilgang til et langt billigere blåfargestoff, utvunnet av en erteplante, Indigofera tinctoria, men på tross av dette var det vaidmøller i Tyskland og England helt fram til 1910 og 1930.

Vaid er en toårig eller kortlevd flerårig korsblomst, det første året med en bladrosett, andre året kommer den med en meterhøy blomsterstengel. De tallrike blomstene er typiske gule korsblomster som kommer midt på sommeren. Hele planten har en blågrønn farge, bladene er pilformet og stengelomfattende. Skulpene er forsynt med brede vingekanter og inneholder ett frø.

Vi kjenner bare et par funn av vaid på Agder, ved Grims øvre mølle i Kristiansand 1893 og 1894, siste året sammen med flere andre fremmede planter. Disse funnene er tilfeldige og har ingenting med tidligere dyrkning å gjøre. Vaid er naturlig hjemmehørende i SV-Asia, men sannsynligvis også vill i deler av SØ-Europa.

© Per Arvid Åsen 1999-2002